Klart for jubileumskamp

21.08.2010

I morra kommer ærverdige Fredrikstad på besøk. Roar har om vanlig bladd i hukommelsen sin, mens Vegards innspill er oppdatert - ispedd et par videoinnslag.

Dette er jubileumskampen som markerer vårt 100 års jubileum. Vi har vært heldige med motstander. Dersom vi kunne valgt fritt mellom alle Norges fotballklubber var det nettopp Fredrikstad vi ville valgt. Jeg har vært i tvil om hvordan jeg burde redigere denne artikkelen, men besluttet at jeg vil dele den i to.

I del 1 vil jeg fortelle litt om Fredrikstads ærefulle fotballhistorie og i del 2 vil jeg kommentere fra ”store kamper” mellom rødbuksene og bruntrøyene.

Fredrikstad Fotballklubb ble stiftet i 1903 og deres historie er enorm. Det er ikke for ingenting at de er blitt kalt aristokratene i norsk fotball. De første årene var ikke FFK eneren i fotballfylket Østfold. De levde noe i skyggen av så vel Sarpsborg som Lisleby. I Østlandsligaen i slutten av 1920-åra spilte de ikke i den øverste divisjonen i alle de tre årene den ble arrangert. Men fra gjennombruddet i 1930 satte de virkelig fotballen på kartet i ”Plankebyen”, ja jeg vil si at klubben eksploderte i suksess. Vi kan også nevne at klubben strebet mye for å finne draktkombinasjonen. De hadde spilt i 7 forskjellige drakter inntil 1927. Men de var imponert over draktene til det polske landslaget. I 1927 skrev de til det polske fotballforbundet og spurte om de kunne spille i de samme fargene. Svaret kom straks. Polakkene så på dette som en æresbevisning og sendte med et draktsett i de velkjente røde bukser og hvite trøyer. Derved var rødbuksene skapt. Etter å ha spilt flere kvart- og semifinaler var det endelig klubbens tur.
I 1932 spilte de seg fram til finalen og tok sin første kongepokal ved å beseire
Ørn 6-1 i Drammen. Deretter dominerte FFK sammen med MIF resten av 30-åra. Vi må innrømme at FFK var et strået sterkere enn oss. De tok 5 NM i dette tiåret og i 1938 tok klubben fotballhistoriens førte ”The Double” I seriefinalen slo de Lyn 4-0 og i cupfinalen beseiret de vår egen klubb 3-2, e.e.o. Seriemesterskapet gjentok de også året etter. I de første årene etter krigen var de fortsatt et topplag. De vant serien i 1949. De kom til finalen i 1945-46-48 og 49, men tapte alle disse finalene.

Fredrikstad var inne i et generasjonsskifte i 50-åra. Mange av spillerne hadde spilt helt siden de siste årene før krigen. Fortsatt gode spillere, men nå måtte nye krefter komme til. I denne perioden skjedde det noe som har imponert meg enormt. Ingen merket generasjonsskiftet, minst like gode spillere gikk rett på laget og forsterket det umiddelbart. I første omgang tenker jeg her på Bjørn Borgen, Per Kristoffersen, Roar Johansen og selvsagt Arne Pedersen. Han var på en måte en brobygger mellom disse 2 generasjonene.

Klubbens beholdning i 50-åra var 5 seriemesterskap, 2 cupmesterskap og flere NM for juniorer. Vi må også nevne at klubben beseiret selveste Ajax i Europacupen dettet året. I 60-åra vant de et seriemesterskap og 2 cupmesterskap. Men hegemoniet var i ferd med å blekne. Jeg setter et merke ved 66-sesongen. Jeg var selv tilstede på Ullevål, da FFK beseiret LYN 3-2. Seiermålet ble scoret på straffe av Arne Pedersen på overtid. Dette var hans siste kamp for rødbuksene. De kjempet fortsatt med de beste, men i 1973 rykket de ned til nivå 2 for første gang.
I 1984 vant de cupen etter å slått Viking 3-2 i finalen. Fra denne kampen husker vi Per Egils Alfsens kjempeskudd fra 35 m (?) som suste inn bak Vikings Erik Thorstvedt. Deretter ble det noen tunge år. De rykket ned til nivå 3 før det snudde i 2002-03. Via 1. divisjon i 2002 var de Tippeligaklubb igjen i 2003. Noe blandet kost resultatmessig, men det var en kjempeentusiasme i Fredrikstad igjen og i 2007 fikk de sin flotte nye stadion. De ble norgesmester for siste gang så langt i 2006 og vi må nevne seriesølvet i 2008.

Men 2009-sesongen ble et enormt steg bakover, skakkjørt økonomi, nedrykk til Adeccoligaen.
Men min subjektive vurdering er at rødbuksene ever come back.

Møtene mellom MIF og FFK
Disse to klubbene har begge vært med på å sette fotballen på norgeskartet. Selvsagt må vi innrømme at aristokratene fra Fredrikstad har en større fotballhistorie enn oss. Klubbens har tross alt fostret 10 gullklokkemenn og har hatt totalt 43 A-landslagsspillere. De har erobret 11 cupmesterskap og 9 ganger har de blitt seriemestere.

Jeg ønsker å nevne noen av kampene mellom klubbene.
Første gang de møttes var i Østlandsligaen i 28/29-29/30-30/31. Alle disse kampene endte med brun seier.
I cupen møttes vi første gang i 1932. FFK slo oss 3-0 i semifinalen, spilt i Fredrikstad. I 1936 slo de oss 2-0 i finalen og de gjentok dette i 38 med sifrene 3-2 e.e.o. Vi slo imidlertid FFK 2-1 i semifinalen i 37, en kamp som ble spilt i Oslo.
Etter krigen har det blitt færre kamper. Vi tapte 2-0 i semifinalen i 1969, men i 1979 slo vi rødbuksene 3-0 i kvartfinalen på deres gress.
Jeg vil også nevne en sjelden episode som inntraff i hovedseriekampen mellom klubbene i Fredrikstad våren 1946. MIF spilte ballen inn i Fredrikstad forsvarsfelt. Her avklarte FFKs back Bjørn Berger, men det var kommet ei bikkje inn på banen og Bergers avklaring traff bikkja og ballen gikk derfra til Alf Svendsrud som scoret. Vi vant 2-1 og Alf sa etterpå at det var spilt vegg med ei bikkje. FFKs kaptein Erik Holmberg protesterte, men målet var korrekt og kunne ikke annuleres.
Begge klubber har hatt sine opp- og nedturer, vi de fleste. Vi har selvsagt spilt mange seriekamper gjennom årene i tillegg til de cupkamper som jeg trukket frem. Den siste sesongen vi spilte i samme divisjon, i 2.divisjon (nivå 3) var i 1998. Her spilte vi 1-1 i Fredrikstad mens vi vant 3-0 på eget gress.
Jeg vil også nevne at når MIF fylte 50 år i 1960 var det helt naturlig å inviterer Fredrikstad til jubileumskamp. Denne kampen ble spilt på Marienlyst og vi tapte hele 5-0.
Jeg vil slutte med å minne på at klubbene var helt dominerende i Norge i et helt tiår. FFK tok 5 NM og vi tok 3 NM. I tillegg spilte vi flere semifinaler og kvartfinaler. Den våkne leser har sikkert fått med seg at dette var i perioden 1930-39.